Cebu har anlegg i den øvre prisklassen, og de er gode. Men det er verdt å være presis om hva pengene kjøper her, for noen av begrensningene er geografiske framfor økonomiske, og de treffer alle prisklasser likt. Et resort kan ansette flere folk; det kan ikke flytte tidevannet.
Den nyttige måten å tenke på en dyr reise til Cebu er derfor å skille mellom det som lar seg kjøpe og det som ikke gjør det — og så bruke pengene der de faktisk gir utslag. På denne øya er ikke det på rommet.
Hva pengene kjøper
Det første er plass. De store anleggene på Mactan har romslige tomter, modne hager, flere restauranter og en gjestetetthet som gjør at du ikke sitter oppå noen — og det er faktisk hovedforskjellen mot mellomklassen, mer enn romstandarden er det. Se artikkelen om resortene for hvordan de skiller seg fra hverandre.
Det andre er service, og her overrasker Cebu de fleste nordmenn. Filippinsk gjestfrihet er reell framfor innøvd, og bemanningen på gode anlegg er så høy at ting skjer med en gang du ber om dem. Det er en av de tingene folk snakker om lenge etterpå, og det er vanskelig å forklare før man har opplevd forskjellen.
Det tredje er de konkrete tingene: frokostbord av en helt annen størrelse enn i mellomklassen, romstandard på internasjonalt nivå, spa på stedet, og en strandstripe som faktisk er vedlikeholdt framfor bare tilgjengelig. Legg til at prisnivået for alt dette ligger godt under det tilsvarende ville kostet i Karibia eller på Maldivene, og regnestykket er greit nok.
Hva de ikke kan kjøpe
Bedre badevann er det første og viktigste. Samtlige anlegg på Mactans østkyst ligger på den samme kysten med det samme tidevannet, og ingen av dem kan gjøre noe med at sjøen trekker seg ut over korallflatene i store deler av døgnet. Det som skiller anleggene er om de har bygget brygge ut til dypere vann eller ikke — og det er derfor det spørsmålet er viktigere enn romkategorien når du bestiller.
Hvit sand av Boracay-typen er det andre. Mactans strender er stedvis grove og korallete, og det er en geologisk realitet framfor et servicespørsmål. Bildene i markedsføringen er tatt på de få meterne der det ser best ut, og de er ikke løgn, men de er heller ikke representative for hele stranden.
Det tredje er avstander. Er du på Mactan og skal til Oslob, tar det rundt fire timer hver vei uansett hva du betaler, fordi veien går gjennom hver eneste bygd på østkysten og ikke lar seg forsere. Helikopter finnes, men det er ikke en løsning noen faktisk bruker, og det endrer ikke at dagen fortsatt er en heldagstur.
Der pengene gir mest
Dette er den viktigste anbefalingen i hele artikkelen: bruk pengene på å gjøre ting privat framfor på et dyrere rom. Å leie egen båt framfor å være med en gruppe endrer hele dagen, og forskjellen i pris er moderat mens forskjellen i opplevelse er stor.
Årsaken er tidspunktet. Med egen båt drar du klokka sju om morgenen, når vannet er blankt, lyset er lavt og stedene er tomme. Gruppeturene kommer fram mellom ti og elleve, alle samtidig, og en sandbanke med tolv båter på er ikke det samme stedet som den samme sandbanken tre timer tidligere. Du slipper dessuten å vente på ni andre som skal ha lunsj, kjøpe suvenirer eller finne igjen svømmeføttene sine.
Det samme prinsippet gjelder under vann. En privat dykkeguide betyr at du kommer først til dykkestedene framfor som tiende båt — det avgjør hva du ser ved Monad Shoal om morgenen, der revehaiene kommer opp for å bli renset i grålysningen. Ved Pescador betyr det at du dykker når strømmen er riktig framfor når programmet sier. Og bil med sjåfør for hele oppholdet fjerner busser, terminaler og forhandling helt; sjåføren kjenner strekningene og vet hvor det er verdt å stoppe — se artikkelen om bilutleie for hva som bør avtales på forhånd.
Hvor sanden faktisk ligger
Er den perfekte stranden hovedpoenget med reisen, ligger den ikke på Mactan, og det er bedre å vite det på forhånd enn å oppdage det. Sumilon utenfor Oslob er Cebus svar: 24 hektar, en sandbanke som flytter seg med sesongen, og en landdel som disponeres av ett enkelt resort, altså i praksis en privat øy. Det var dessuten Filippinenes første marine verneområde, opprettet i 1974, og det merkes tydelig når du går i vannet.
Bantayan i nord har lang, hvit sand og flere anlegg i den øvre mellomklassen, uten Sumilons avstand og uten dens eksklusivitet. Og holmene rett utenfor Mactan — en halvtime med båt fra resortkysten — har akkurat den sanden folk så for seg da de bestilte. Det er en av grunnene til at en privat båt er den beste enkeltinvesteringen på et opphold her.
Vil dere ha begge deler, er kombinasjonen med Palawan den vanligste løsningen. Det går innenriksfly fra Mactan mot Palawan uten omvei via Manila, og en uke på Cebu etterfulgt av en uke i El Nido eller Coron gir både opplevelsene og postkortstranden. Ruter legges ned og opprettes hyppig på Filippinene, så kontroller de aktuelle avgangene selv framfor å planlegge etter en rutetabell du finner på nett.
Mat og spa: der prisen ikke følger kvaliteten
De beste måltidene på Cebu er ikke de dyreste, og det er en av de tingene som gjør reisen morsommere enn budsjettet skulle tilsi. Lechon fra et marked i Talisay eller Carcar er bedre enn den samme retten servert på et hotell, og sjømaten er ferskest der båtene kommer inn framfor der bordduken er hvitest. Restaurantartikkelen går gjennom hva som er verdt en kveld i byen.
Det som er dyrt, er alt importert. Vin og ost koster europeiske priser eller mer, og hotellrestaurantene på Mactan har i tillegg et betydelig påslag — tre til fem ganger prisen på det samme måltidet utenfor porten er et rimelig anslag. Å spise ute noen kvelder er både billigere og bedre, og det er den enkleste måten å få en dyr reise til å føles mindre innelukket på.
Spa og massasje går motsatt vei: det er blant de tingene som koster minst i forhold til norsk nivå, også på de bedre anleggene. Filippinsk hilot er den tradisjonelle formen, med kraftigere trykk enn vestlig massasje — si fra på forhånd hvis du vil ha det lettere. Utenfor resortene finnes det gode steder til en brøkdel av prisen, særlig i Cebu City, og forskjellen ligger i omgivelsene framfor i behandlingen.
Bestill direkte, og spør om disse tingene
På de bedre anleggene lønner det seg som regel å bestille direkte hos hotellet framfor gjennom et bookingnettsted. Prisen er sjelden høyere, avbestillingsvilkårene er bedre, og flere gir gratis flyplasstransport med på kjøpet ved direktebestilling — en tjeneste som ellers koster mer enn en Grab, og som er verdt noe hvis flyet lander midt på natten. Romoppgradering ved ledig kapasitet er også vanligere når du har snakket med anlegget selv.
Si fra hvis det er en spesiell anledning. Bryllupsreise, bursdag eller jubileum utløser ofte noe som ikke står i prislisten, og det koster anlegget lite. Og still ett spørsmål folk aldri stiller: er det arrangementer på anlegget i den perioden vi skal være der? Et bryllup eller en firmasamling legger beslag på store deler av et resort i flere dager, og det får du sjelden vite uoppfordret.
Prisene svinger kraftig gjennom året. Dyrest er romjulen, nyttår og påsken; billigst er juli og august, som også er blant de våteste månedene. Vil du ha best forhold uten toppris, er februar til mai vinduet — tørr sesong, best sikt under vann og færrest innstilte båtturer.
Om forventninger
Cebu er ikke Maldivene, og det markedsføres av og til som om det var det. Øya er tettbefolket, trafikken er tung, og utenfor portene ligger en fungerende by med alt det innebærer av støy, strømbrudd og folk som har helt andre ærend enn deg. Kommer du med Maldivene i hodet, blir du skuffet uansett hvor mye du har betalt.
Men det er også nettopp derfor Cebu er interessant. Du kan ha full komfort og samtidig være et sted der folk lever livene sine, med et marked, en lechon-bod og en fiesta i nabobyen — og gå tilbake til anlegget om kvelden. Den kombinasjonen er sjeldnere enn den høres ut som, og den er den egentlige grunnen til å velge Cebu framfor en øy der det ikke finnes annet enn resortet.