Barili ligger på vestkysten mellom Dumanjug og Aloguinsan, og er først og fremst et sted folk kjører gjennom. Veien tvers over øya fra Carcar kommer ned her, og det gjør Barili til krysningspunktet mellom Sør-Cebus to helt ulike sider: den tørre, kirkerike østkysten og den grønne, dykkertunge vestkysten.
Kommunen har 82 427 innbyggere fordelt på hele 42 barangayer, og et marked som er blant de største i Sør-Cebu. Onsdag er markedsdag, og da fylles hovedgata av folk fra hele innlandet. Barili er også en av de få kommunene på Cebu som strekker seg fra kyst til fjell, og landskapet skifter merkbart på få kilometer — fra kokospalmer nede ved sjøen til grønnsaksterrasser oppe i åsene. Navnet kommer av balili, et lokalt gress.
Mantayupan Falls
Mantayupan er det høyeste fossefallet på Cebu, men hvor høyt det er, får du ikke noe entydig svar på. Turbeskrivelser oppgir gjerne rundt nitti meter, mens andre kilder skriver drøyt seksti. Uenigheten har en enkel forklaring: fallet er ikke ett loddrett stup. Vannet tar flere trinn nedover fjellsiden, med bassenger på ulike nivåer som renner over i hverandre, og hva man regner som «fallet» avgjør tallet man ender opp med.
Anlegget ligger få minutter fra hovedveien i barangay Campangga, i den østre enden av veien fra Carcar. Du betaler en inngangsavgift på noen titalls pesos, går ned en trapp, og står ved foten av fallet. Det er ikke en tur — det er et stopp, og det er tilrettelagt med trapper og plattformer. Det gjør Mantayupan lettere tilgjengelig enn fossene lenger sør, og tilsvarende mer besøkt i helgene.
Kulpen under hovedfallet er dyp og kald, og sprøyten står så tett at du blir våt uansett om du bader eller ikke. Litt lenger ned ligger et lavere fall med et roligere basseng, der lokale familier bader. Det er det klart beste alternativet hvis du har med barn.
Vannføringen varierer kraftig gjennom året. Fra juni til november er fossen kraftig og luften full av dis. I mars og april kan den være redusert til en tynn stripe nedover fjellveggen, og da er turen mest verdt det hvis du er i nærheten likevel.
To navn som lurer folk
Barili har flere naturlige ferskvannskilder som er bygget ut til enkle bassenganlegg. Det mest kjente heter Kawasan Cold Spring, og der begynner problemene: det har ingenting med Kawasan Falls i Badian å gjøre. De to ligger en time fra hverandre, og det ene er en kilde mens det andre er et fossefall. Navnet betyr rett og slett «vaskeplass» på cebuano, og det finnes flere av dem på øya. Sier du «Kawasan» til en sjåfør i Barili, får du kilden. Vil du ha fossen, si «Kawasan Falls, Badian».
Kilden selv er kald, klar og omgitt av trær, og brukes mest av lokale i helgene. Det er ikke en severdighet man reiser langt for, men det er et godt sted å kjøle seg ned midt på en varm kjøredag.
Den andre fella er verre, fordi den sender folk over fjellet. Barili har en barangay som heter Mantalongon, med et stort husdyrmarked der dyr fra hele Sør-Cebu og fra Negros omsettes. Fjellandsbyen Mantalongon i Dalaguete, der du starter turen opp til Osmeña Peak, er et helt annet sted på motsatt side av øya. Skal du til toppen, si «Mantalongon, Dalaguete» — ellers kan du ende på et kvegmarked.
Korset, folketellingen og krigen
Barili er eldre enn de fleste antar av en gjennomfartsbygd. Sognet ble opprettet i 1614 og kommunen i 1632, og et kors som spanske conquistadorer skal ha reist ved ankomsten i 1602, står fortsatt i byen. Folketellingen i 1818 talte 1 943 innfødte familier og fjorten spansk-filippinske — det var altså en betydelig bygd lenge før veien over fjellet fantes.
Det mest dramatiske som har skjedd her, skjedde i 1942. Landets høyesterettsjustitiarius José Abad Santos var på flukt fra japanske styrker og forsøkte å komme seg til Toledo for å ta båten over til Negros. Han ble tatt til fange i Barili, og han ble senere henrettet etter å ha nektet å samarbeide med okkupasjonsmakten. Han er i dag et nasjonalt symbol, og det er en fotnote som sier noe om hvor mye trafikk denne veien har båret gjennom historien.
Kommunen har tatt konsekvensen av det. I 2006 ble Barili den første kommunen i Cebu-provinsen som vernet sine egne kulturminner gjennom en kommunal forskrift, med hus, monumenter og markører listet opp ved navn. Det er ikke gjort mye ut av det utad, men det er grunnen til at en del av den gamle bebyggelsen fortsatt står.
Veien over øya
Strekningen Carcar–Barili er en av tre veier over Cebu-fjellene, og den letteste av dem. Den er asfaltert hele veien og svingete, men uten de bratte partiene som gjør Transcentral Highway lenger nord krevende for uvante sjåfører. Det er 23 kilometer mellom de to, og overfarten tar en drøy time med buss.
Reisetiden fra Cebu City til Barili er rundt to timer. Derfra er det tre kvarter sørover til Moalboal, eller drøyt en time nordover langs kysten til Aloguinsan. Kjører du selv, er dette et fornuftig sted å fylle bensin — utvalget av stasjoner blir merkbart tynnere sørover, og det er ikke en strekning du vil bli stående på.
Solnedgangen
Vestkysten av Cebu har det østkysten mangler: solen går ned i havet, med fjellene på Negros som silhuett tvers over Tañon-stredet. Det er en av de tingene folk ikke tenker på når de planlegger ruten, og som avgjør hvilken vei rundt øya man bør kjøre.
Kommer du over fra Carcar på ettermiddagen, timer du det uten å prøve. Overfarten tar en drøy time, og du er nede ved kysten omtrent når det skjer. Det samme gjelder lenger nord ved Toledo og lenger sør ved Moalboal — hele vestkysten er solnedgangskyst, og det er et argument for å legge den siste delen av dagen her.
Bojo-elva i nabokommunen
Rett nord for Barili, i Aloguinsan, ligger Bojo River — en mangroveelv du padler ned i utrigger med lokale guider. Turen tar drøyt en time og går ut til der elva møter havet, gjennom et løp der det er talt opp 22 mangrovearter.
Den drives av BAETAS, en forening i barangay Bojo som ble selvfinansiert i løpet av to år og som ikke har noen ekstern operatør over seg. Guidene er fra bygda, de kan økologien i mangroven, og inntektene blir igjen der. Barangayen ble i 2021 utpekt av FNs reiselivsorganisasjon som «Best Tourism Village», og var det eneste filippinske stedet på listen det året. Det er en av de roligste tingene du kan gjøre på Cebu, og et godt motstykke til fossefall og klippehopp hvis du har hatt et par actionfylte dager.
Praktisk
Alle busser mot Moalboal og Bato via vestkysten stopper i Barili, og fra Cebu South Bus Terminal tar det rundt to timer. Til Mantayupan er det en kort habal-habal-tur fra hovedveien, eller en drøy kilometer å gå — avtal prisen før du setter deg på.
Ta med håndkle og badetøy; det er hele poenget med stedet. Det finnes ingen minibank her du kan stole på, så ta ut kontanter i Carcar eller Moalboal før du kommer. Er du interessert i håndverk, selger barangay Guiwanon flettede hatter av buri-palmeblad, og fiskehavnen i Japitan er et par kilometer fra markedet hvis du vil se fangsten komme inn.
Kom til fossen før klokka ti hvis du vil ha den for deg selv. Etter lunsj kommer dagsturbussene, og da er både trappen og bassenget en helt annen opplevelse. For en reisende betyr Barili ellers et stopp på vei forbi framfor en overnatting — Moalboal ligger en time unna og har alt du trenger.