Filippinene treffes av flere tropiske sykloner i året enn noe annet land. Cebu ligger likevel gunstigere til enn Luzon og østkysten av Samar: øya ligger i le av Leyte og Bohol for storparten av stormene som kommer inn fra Stillehavet, og de fleste årene passerer de nord eller sør for provinsen uten å gjøre annet enn å ødelegge en uke med vær.
«De fleste årene» er ikke det samme som alle, og høsten 2025 viste hva unntaket koster. 4. november det året traff tyfonen Tino provinsen og utløste det som omtales som den verste flomkatastrofen i Cebus historie — fem uker etter at et jordskjelv på 6,9 hadde rystet de nordlige kommunene. Denne artikkelen handler om hva du gjør hvis noe slikt skjer mens du er der, og hvordan du planlegger for at det sannsynligvis ikke gjør det.
Sesongen
Sesongen går i hovedsak fra juni til desember, med tyngdepunkt i oktober og november. Det betyr ikke at det blåser storm i seks måneder, men at det i den perioden med jevne mellomrom kommer systemer som gir noen dager med kraftig regn, innstilte båter og et avvik fra reiseplanen — og at et fåtall av dem utvikler seg til noe mer.
Regn og vind henger heller ikke alltid sammen. En storm som passerer et par hundre kilometer unna, kan gi Cebu tre dager med sammenhengende nedbør og full stans i sjøtrafikken uten at det blåser nevneverdig der du er. Det er den vanligste måten en tyfon påvirker en ferie: ikke som fare, men som en ferjekai der ingenting går. Regnet er dessuten det som kommer først og varer lengst, og det er verdt å ha med seg når du leser et varsel som handler om vind.
PAGASA og de fem signalnivåene
PAGASA er den nasjonale meteorologiske tjenesten og den autoritative kilden. De varsler flere dager i forveien og oppdaterer hver sjette time. Internasjonale værapper er upålitelige her — de fanger ikke opp de lokale signalene, og de bommer ofte på banen inn mot øyene. Følg PAGASA direkte.
Varslingssystemet heter Tropical Cyclone Wind Signal, forkortet TCWS. Det ble revidert 23. mars 2022 og har siden hatt fem nivåer, fra signal 1 til signal 5. De lave nivåene betyr vind som gir skade på lette konstruksjoner og lokale forstyrrelser; de høye betyr ødeleggende vind, og da stanses skoler, kontorer og all sjøtrafikk uten unntak. Ved samme revisjon ble grensen for betegnelsen «supertyfon» satt ned til minst 99,9 knop, altså rundt 185 kilometer i timen. Da betegnelsen ble innført i mai 2015, lå grensen på over 120 knop.
Vindsignalet er likevel bare halve bildet, og det er en felle for tilreisende. Signalet måler vind, ikke nedbør, og PAGASA utsteder egne varsler for kraftig regn i gult, oransje og rødt ved siden av det. Et lavt vindsignal kombinert med rødt regnvarsel er en farligere situasjon enn et høyt vindsignal i tørt terreng. Merk også at stormene får et lokalt navn i tillegg til det internasjonale, og at det er det lokale som brukes i beskjeder og på nyhetene.
Hva som stopper, og i hvilken rekkefølge
Sjøtrafikken går først. Kystvakten stanser småbåtene tidlig, deretter hurtigbåtene, til slutt de store fergene. Øyhopping og overfarter til Bohol eller Negros faller altså bort et døgn eller to før noe merkes på land, og etterslepet gjør de første avgangene etterpå fulle.
Så flytrafikken. Innenriksfly kanselleres, og forsinkelsene varer i dager etter at stormen har passert, fordi fly og mannskap står feil sted i systemet. Deretter stenger skoler og kontorer, og ved høyere signaler også butikker og kjøpesentre. Strømmen faller ofte ut før stormen er på sitt verste, og kan bli borte lenge etterpå — den delen folk undervurderer mest.
Rekkefølgen gir deg et handlingsrom. Merker du at småbåtene er stanset, har du som regel et døgn på deg til å flytte deg dit du helst vil sitte gjennom det som kommer — nesten alltid et større sted med generator, butikk i gangavstand og vei ut. Å bli sittende igjen på en liten øy mens man venter på neste værmelding, er den enkleste feilen å gjøre og den mest tungvinte å komme ut av.
Før stormen kommer
Snakk med hotellet så snart et signal gjelder for Cebu. De har rutiner, de vet hva som gjelder lokalt, og de forholder seg til barangayen og kommunens beredskapsråd, som er de som faktisk beslutter evakuering. Følg beskjedene derfra framfor din egen vurdering av hvor ille det ser ut fra vinduet, og spør uttrykkelig om gaten pleier å ta inn vann.
Ta ut kontanter mens minibankene virker. Uten strøm fungerer verken minibanker, kortterminaler eller GCash, og en butikk som har åpent på aggregat, tar kontanter og ingenting annet. Fyll opp drikkevann i alt du har — vannforsyningen går på pumper, og pumpene går på strøm. Lad telefon, powerbank og laptop helt opp, og ha lommelykt med batterier framfor å regne med telefonlyset du snart trenger til noe annet.
Vinden, og så vannet
Vindrådene er de enkle. Hold deg innendørs og bort fra vinduer — de fleste personskadene i en tyfon kommer ikke av vinden i seg selv, men av flyvende gjenstander og knust glass. Og gå ikke ut i «øyet», den rolige perioden midt i en storm som passerer rett over: vinden kommer tilbake fra motsatt retning, og brått.
Men det er sjelden vinden som tar liv på Cebu. Det er vannet, og det krever motsatt reaksjon av det vinden gjør. Terrenget bak Cebu City stiger bratt, nedbøren renner fort ned mot en tett bebygd og lavtliggende kyststripe, og avløpene tar unna langt mindre enn regnet som kommer. Resultatet er flom som stiger raskt framfor gradvis, og jordras i de bratte barangayene og langs veiene over øya.
Skillet er verdt å pugge: ved vind går du innover og ned, ved vann går du oppover. Er du i første etasje i et lavtliggende område og vannet stiger, skal du opp i en høyere etasje eller ut til høyere terreng før det blir dypt, ikke når det er det. Gå aldri ut i rennende vann du ikke ser bunnen av — et halvt kne med fart i er nok til å ta beina under en voksen, og kumlokk løftes av. Og kjør ikke inn i vann som ligger over veien: bil er den klassiske dødsfellen i flom, fordi den flyter lenge før føreren tror den gjør det.
Etterpå er det ikke over. Vent med å bevege deg til det er klarert, for de reelle farene kommer nå — nedfalne strømledninger, blokkerte veier og jordras. Etter en storm kan veier over øya være stengt uten at det er merket noe sted; se artikkelen om veier og reisetid før du legger ut. Regn med at strøm, vann og mobilnett kan være borte i dagevis, og kok eller kjøp vann til det er meldt trygt igjen.
Odette i 2021 og Tino i 2025
Odette — internasjonalt Rai — var en av de kraftigste stormene som har truffet Filippinene, med vedvarende vind målt til 195 kilometer i timen. Den gjorde ni ilandføringer på ett døgn 16. desember 2021: Siargao midt på dagen, så Dinagat, Sør-Leyte, Panaon og Bohol, og deretter Carcar på Cebu rundt klokka ti om kvelden. 96 mennesker mistet livet i Cebu alene, av 410 i landet, provinsen erklærte katastrofetilstand, og nesten hele Visayas mistet strømmen — midt i den travleste reiseuken i året.
Tino, 4. november 2025, var en annen slags katastrofe. Her var det ikke vinden, men vannet: flommen omtales som den verste i Cebus historie, og provinsen var den verst rammede i hele landet. Over 2,2 millioner mennesker ble berørt og nær 400 000 havnet i evakueringssentre. Dødstallet steg over flere dager etter hvert som utilgjengelige områder ble nådd — 66, så 114, så 152, så 188, hvorav 139 i Cebu — og det fortsatte å stige i senere oppdateringer. Et tall du finner på nett om denne hendelsen, er tallet fra den dagen kilden ble skrevet — ikke et endelig tall.
De to hendelsene er grunnen til at personalet på et hotell i Cebu tar et signal 2 langt mer alvorlig enn du gjør, og til at enkelte bygg langs kysten ser helt nye ut mens naboen står halvferdig. De har også en praktisk konsekvens: opplysninger om veier, fergeleier, strøm, vann og overnatting på Cebu kan være utdaterte, uansett hvor du leser dem. Sjekk med operatøren og overnattingsstedet samme uke som du reiser — særlig i nord, der jordskjelvet 30. september 2025 rammet mange av de samme kommunene fem uker før tyfonen. Se artikkelen om jordskjelv og tsunami.
Å planlegge rundt det
Reiser du i sesongen, er svaret ikke å la være, men å bygge inn slakk. Ha et par dagers luft i programmet, og legg aldri en ferjeoverfart eller et innenriksfly på samme dag som hjemreisen. Book overnatting med gratis avbestilling på de siste stoppene i en rute — merprisen er liten, og fleksibiliteten er hele forskjellen mellom en omlegging og et tap.
Tegn forsikring som dekker innstilte avganger og forsinket hjemreise, og les vilkårene før du reiser. Blir noe innstilt, ta vare på billetten, en skriftlig bekreftelse fra operatøren, og kvitteringene for det du måtte kjøpe i stedet. En muntlig beskjed i en skranke er ikke dokumentasjon, og selskapet kommer til å be om papiret. Se artikkelen om hva reiseforsikringen dekker og artikkelen om beste reisetid.
Og så det som er sant samtidig: de aller fleste som reiser til Cebu i tyfonsesongen, opplever ingen tyfon. Sesongen er lang, stormene er få i forhold til antall dager, og prisene er lavere enn i høysesongen. Det er en risiko å planlegge rundt, ikke en grunn til å velge bort halve året.