Boracay er en liten øy nordvest for Panay, og den er Filippinenes mest kjente feriemål. White Beach er fire kilometer med hvit korallsand og turkist vann, og den havner jevnlig på lister over verdens beste strender. Sanden er så fin at den knirker under føttene, og fargen på vannet er i en annen klasse enn noe på Cebu.
Den er også historien om hva som skjer når et sted blir for populært — og om at det faktisk går an å gjøre noe med det.
Stengingen i 2018, og hva den endret
26. april 2018 ble øya stengt for turister i seks måneder ved presidentdekret. Årsaken var miljø: kloakksystemet var utdatert og for lite, avløp gikk urenset i sjøen, og ulovlig bygging hadde presset seg helt ned i strandsonen. Vannprøvene fra sørenden av White Beach var på et nivå ingen ville badet i hvis de hadde sett tallene.
I stengingsperioden ble kloakknettet bygget om, bygninger revet, og en byggegrense mot stranden håndhevet med gravemaskin framfor med brev. Det var en drastisk beslutning som rammet titusener av arbeidsplasser i seks måneder, og den ble tatt uten den vanlige runden med utsettelser. Nettopp derfor er den blitt stående internasjonalt som eksempel på at slike inngrep lar seg gjennomføre.
Resultatet er en annen øy enn den var før. Vannkvaliteten er bedre, strandsonen ryddet for bygg som stod for nær, og en bred sandstripe frigjort der det tidligere var barer. Fester på stranden, ildshow og flytende restauranter ble regulert eller forbudt, og både antall besøkende og antall registrerte overnattingssteder er underlagt begrensninger. De fleste regner det som en klar forbedring. Noen savner den gamle øya, og det er verdt å vite at det de savner, var en del av problemet.
Strendene
White Beach på vestsiden er hovedstranden og deles fortsatt inn i tre «stasjoner» etter gammel vane. Station 1 i nord har den bredeste sanden, de dyreste hotellene og roligst stemning. Station 2 er midten, med kjøpesenteret D'Mall, flest folk og mest støy. Station 3 i sør er rimeligst og mer avslappet.
Bulabog Beach på østsiden er en helt annen strand: dette er kite- og vindsurfestranden, med vind i høysesongen og en lagune innenfor revet som er ideell for å lære. Den er ikke en badestrand, og det er ikke et problem — de to strendene ligger et kvarters gange fra hverandre tvers over øya.
Puka Beach nord på øya er den tredje. Der er sanden grovere, det er færre folk, og tilbudet består av noen få boder. Vil du ha en dag uten servitører, er det dit du drar.
Sesongene og folkemengdene
Været på Boracay styres av to vindsystemer som bytter på, og de bestemmer hvilken side av øya som fungerer når. Det er verdt å forstå før du booker, fordi det avgjør både badingen og prisen.
| Periode | Vind | White Beach (vest) | Bulabog (øst) |
|---|---|---|---|
| November–april | Amihan fra nordøst | i le, rolig vann | vind — kitesurfing |
| Mai–oktober | Habagat fra sørvest | bølger og tang | rolig |
Høysesongen er desember til mai. Da er øya full, White Beach tett besatt og prisene på alt høye. I lavsesongen er det en helt annen opplevelse: samme strand, en brøkdel av folkene, og priser til å leve med. Regnet fra juni til oktober kommer stort sett som byger framfor vedvarende styrtregn, og mange dager er fine. For de fleste er det den beste avveiningen — særlig siden øya er liten, rundt ti kvadratkilometer, og tar imot svært mange besøkende.
Hva du gjør der
Strand er hovedsaken, og White Beach er lang nok til at du finner plass selv i høysesong hvis du går bort fra Station 2. Kitesurfing og vindsurfing på Bulabog fra november til april, med skoler, utleie og et etablert miljø av folk som kommer tilbake år etter år.
Paraw-seiling ved solnedgang er den ene aktiviteten alle anbefaler, og med god grunn. De tradisjonelle utriggerbåtene med hvite seil krysser fram og tilbake utenfor stranden i den siste timen, og turen koster lite. Øyhopping til Crystal Cove og Crocodile Island er standardturen ellers, og den er grei nok uten å være mer enn det.
Dykking finnes, men revene rundt Boracay er ikke blant landets beste. Har du dykking som formål, er Pescador ved Moalboal og Apo Island utenfor Dumaguete i en helt annen klasse — spar dykkedagene til dem.
Å komme dit fra Cebu, og hva som skjer ved ankomst
Det finnes ingen praktisk ferjeforbindelse fra Cebu, så du flyr. Caticlan er den korteste veien: flyplassen ligger rett overfor øya, og båten over tar ti minutter. Alternativet er Kalibo, som tar større fly og rammes sjeldnere av vær, men som ligger to timer med buss unna. Se artikkelen om innenriksfly.
Fra Caticlan flyplass er det kort vei til jettyen, og der betales terminalavgift, miljøavgift og båtbillett — alt kontant, i tre separate luker. Ha småsedler klare, for det er den vanligste kilden til friksjon ved ankomst, og køen går tregt når folk står og leter etter veksel.
Det stilles i tillegg krav som har vært endret flere ganger siden 2018, blant annet om bekreftet overnatting i registrert etablissement. Sjekk hva som gjelder samme uke som du reiser, framfor å stole på en artikkel — også denne. På øya går hovedveien på langs, e-trikes er den vanlige transporten, og avstandene er korte. Minibanker finnes i D'Mall og langs hovedveien, men de går tomme i høysesong, så ta med kontanter fra fastlandet. Røyking og alkohol på stranden er regulert, og det håndheves med bøter.
Historien få får med seg
Boracay var fram til 1970-tallet en stille øy med kokosplantasjer og noen hundre innbyggere, i hovedsak fra Ati-folket, som er øyas urbefolkning. Ryktet spredte seg blant backpackere på åttitallet, og utbyggingen tok av på nittitallet.
Det er en rask forvandling. På tretti år gikk øya fra å være et sted uten strøm og uten vei til å bli landets viktigste enkeltstående turistprodukt, og infrastrukturen kom aldri i forkant av utbyggingen. Stengingen i 2018 var i praksis regningen for de tiårene.
Etter hvert som verdiene steg, oppstod langvarige konflikter om landrettigheter. Ati-befolkningen har fått tilkjent enkelte områder, men saken har vært preget av tvister og av vold, og den er ikke avsluttet. Det er en del av øyas historie som sjelden nevnes i markedsføringen, og som er verdt å kjenne til når du ser hva et strandmeter er verdt her.
Er den verdt turen fra Cebu?
Vil du ha den beste stranden på Filippinene, ja. Sanden og fargen på vannet slår alt Cebu har å by på, og det er ingen nær konkurranse.
Vil du ha natur, dykking og få folk, nei. Da er El Nido på Palawan eller Cebus egne Bantayan og Malapascua bedre valg, og de er billigere og nærmere. Boracay er et strandreisemål med hotell, restauranter og uteliv. Det er ikke et sted du drar for å oppdage noe.
Det avhenger også av hvor lang tid du har. Fra Cebu koster Boracay minst en flytur, en båttur og to halve dager i transport hver vei, og på en tur på ti dager spiser det for mye. Har du tre uker, er regnestykket et annet.
Kombinasjonen mange lander på, er Cebu for opplevelsene og en avstikker til Boracay for stranden, gjerne med noen dager i hver ende. Hvordan det settes sammen på en lengre reise, står i reiseruten på tre uker.