Leyte ligger øst for Cebu, og hurtigbåten fra Cebu City til Ormoc bruker rundt to og en halv time. Det er den naboøya færrest reisende oppsøker, og for den som liker å ha severdigheter for seg selv, er nettopp det argumentet.
Men det er en øy som krever mer av deg enn Bohol gjør. Turistapparatet er lite utviklet, avstandene er lengre, overnattingsstandarden enklere, og engelsk fungerer men er mindre selvfølgelig i turistsammenheng. Regn med at ting tar tid. Til gjengjeld deler du ikke stedene med noen, og prisene er lokale.
Ormoc og innlandet
Ormoc på vestsiden er havnebyen og inngangsporten fra Cebu, med et par hundre tusen innbyggere. Den er først og fremst et knutepunkt: du kommer inn med båt, og du går videre med buss. Byen har minibank, marked og et par gode spisesteder, og det er omtrent det du trenger av den.
Den beste grunnen til å bli en halv dag ekstra ligger i fjellene bak byen. Lake Danao er en langstrakt innsjø på rundt syv hundre meters høyde, formet som en gitar, omgitt av skog og merkbart kjøligere enn kysten. Kajakk kan leies, det finnes enkle hytter, og det er stille på en måte kysten aldri er.
Fra Ormoc går det buss videre til Tacloban på østsiden. Regn tre til fire timer tvers over øya, gjennom et landskap av risterrasser og kokosplantasjer som er verdt å være våken for.
Tacloban og landgangen i 1944
I oktober 1944 gikk general MacArthur i land ved Palo, like utenfor Tacloban, og gjenerobringen av Filippinene begynte. Det var et av krigens mest symboltunge øyeblikk i Asia, og det er markert deretter.
MacArthur Landing Memorial National Park står på selve stedet, med store bronsefigurer plassert i vannkanten slik at figurene vader i land akkurat der landgangen skjedde. Det er blant landets viktigste krigsminnesmerker, og det virker bedre enn det høres ut — kombinasjonen av skala, plassering og sjøen bak gjør inntrykk. Sammenhengen mellom krigen og resten av landets historie står i artikkelen om Filippinenes historie.
Byen selv er en fungerende provinsby uten særlige severdigheter utover dette, men den er base for alt annet i området, og den er stedet der Haiyan fortsatt er nærværende.
Haiyan — hva som skjedde, og hva det endret
Tyfonen Haiyan, lokalt kalt Yolanda, traff 8. november 2013 og var blant de kraftigste som er målt ved landfall noe sted. Tacloban ble rammet katastrofalt, og dødstallene i Leytebukta kom opp i flere tusen.
Det som tok flest liv, var ikke vinden. Det var stormfloden: en vannmasse presset inn i den trakteformede Leytebukta, som traff byen med flere meters høyde og skylte gjennom hele bydeler. Mange hadde fått evakueringsvarsel og hadde tatt det på alvor, men begrepet stormflo var ukjent for de fleste, og folk søkte tilflukt i solide bygninger nær sjøen — nettopp der vannet kom.
Det er den ene konkrete lærdommen som er tatt videre. Varslingsspråket ble endret i etterkant, med tydeligere beskrivelser av hva som faktisk kommer og hvor høyt vannet vil stå, framfor kategorier og vindstyrker alene. Systemet brukes i dag i hele landet, og hvordan varslene ser ut nå, står i artikkelen om tyfonsesongen.
Gjenoppbyggingen har tatt år. Nye boligområder er anlagt lenger inn i landet, og kystsonen er delvis regulert om. Folk snakker åpent om det hvis du spør respektfullt, og det er en del av å forstå stedet. Men det er ikke en severdighet, og det finnes ingen grunn til å be om å bli kjørt rundt for å se skader. Minnesmerkene finnes, og de er verdt et besøk i stillhet.
San Juanico-brua og Sohoton
Fra Tacloban går San Juanico-brua over sundet til Samar — drøyt to kilometer, bygget på 1970-tallet, og landets lengste sjøkryssende bru helt fram til CCLEX i Cebu åpnet i 2022. Den er et landemerke i seg selv, med utsikt over et sund fullt av småøyer og strømvirvler.
Rett over brua, ved Basey på Samar-siden, ligger Sohoton. Det er kalksteinsgrotter og en smaragdgrønn elv som fører inn til dem, i et område med svært få besøkende — et av de mest severdige naturområdene i den delen av landet, og et av de minst omtalte. Turene organiseres fra Basey og krever guide, og du bør regne en hel dag fra Tacloban.
Vannstanden i elven avgjør hva som lar seg gjøre. I tørketiden er den lav nok til at båtene ikke kommer helt inn, og i regntiden kan strømmen være for sterk. Spør operatøren om forholdene før du bestemmer dagen, framfor å avtale en uke i forveien.
Kalanggaman
Øya med de to lange sandbankene hører til Palompon kommune på Leyte, og turene går derfra. Den er kjent fra bilder der to hvite sandtunger strekker seg ut i turkist vann fra en øy på størrelse med et fotballbanekvartal, og den ser faktisk slik ut.
Det er ingen overnatting av betydning på øya og ingen butikker, så alt du trenger for dagen må være med i båten. Turen fra Palompon tar om lag en time hver vei, og den avlyses ved dårlig vær — legg den derfor ikke på den siste dagen din i området.
Antall besøkende per dag er begrenset, og du må registrere deg på forhånd — dette er ikke et sted du bare møter opp. Øya nås også fra Nord-Cebu, og begge veier er beskrevet i artikkelen om Kalanggaman.
Å komme dit, videre og hvor lenge
Hurtigbåt fra Cebu City til Ormoc går flere ganger daglig og tar rundt to og en halv time. Det finnes også ruter til Palompon. Fra Bogo og Danao i Nord-Cebu går det RoRo-ferger over sundet — kortere overfart, mest brukt av lokaltrafikk og godstransport, og et godt alternativ hvis du allerede er nordpå. Rutene står i artikkelen om ferga til Leyte.
Videre østover henger Leyte sammen med Samar via San Juanico-brua, og Samar med Luzon via ferga fra Allen til Matnog. Det betyr at du kan reise landeveien fra Cebu helt til Manila, med to ferjeoverfarter underveis, på mellom ett og to døgn. Det er ingen rute for en to ukers ferie. Men den finnes, den er billig, og den går gjennom deler av landet ingen turistrute berører.
To til tre netter rekker til Ormoc, Tacloban og landgangsmonumentet. Skal du til Sohoton, legg til en dag. Book hurtigbåten i forveien i høysesong; på vanlige hverdager holder det å kjøpe billett på terminalen samme dag. Book også overnatting i Tacloban, som har begrenset kapasitet. Og ta ut kontanter i Ormoc eller Tacloban — utenfor byene finnes det ikke minibank.