Buwakan ni Alejandra er en liten blomsterhage i barangay Gaas i Balamban, oppe på ryggen der Transcentral Highway krysser over til vestkysten. Den er rundt sju hundre kvadratmeter stor, har i overkant av to hundre plantesorter, og inngangen har de siste årene ligget mellom femti og syttifem pesos. Åpningstiden er fra sju om morgenen. Dette er en halvtimes stopp på veien over fjellet, ikke et reisemål i seg selv — og den forveksles ofte med Sirao, som er noe annet.
Buwakan ni Alejandra betyr Alejandras blomsterhage
Navnet er cebuansk og helt bokstavelig: buwakan er blomsterhage, ni Alejandra er «Alejandras». Alejandra var en eldre kvinne i sitio Bunga i Gaas, svigermor til barangaypolitikeren Eleuterio Gentap. Da han kom til huset hennes første gang i 1991, la han merke til at hun hadde usedvanlig mange blomster i hagen, og at hun samlet på dem. Da stedet senere ble utviklet til et anlegg folk kunne besøke, fikk det navnet hennes.
Det er en oppriktig historie, og den forklarer hvorfor stedet ikke føles som en attraksjon bygget av et selskap. Gentap, som har hatt ansvaret for reiseliv i barangayet, har selv stått for beplantningen og utvidelsene. Det finnes også en lokal fortelling om at japanske soldater under okkupasjonen ble opptatt av blomstene i landsbyen framfor av folkene som bodde der. Den gjengis muntlig og lar seg ikke etterprøve, men den sier noe om hvor lenge blomsterdyrkingen har vært en del av stedets selvbilde.
Hagen slik den faktisk er
La oss være tydelige på skalaen. Sju hundre kvadratmeter er omtrent en tiendedel av en fotballbane. Du går gjennom hele anlegget på et kvarter, og du ser det meste fra inngangen. Det er terrassert nedover en skråning, med smale ganger mellom bedene, og det er anlagt for at folk skal fotografere hverandre — det tydeligste eksemplet er en regnbuemalt bro over den nederste delen, som er stedets mest kopierte motiv.
Utvalget er derimot bredere enn størrelsen skulle tilsi: over to hundre sorter er oppgitt, med dahliaer, roser, hibiskus og engletrompet som de mest iøynefallende. Oppe på fjellryggen, flere hundre meter høyere enn kysten, er det svalt nok til at planter som ikke ville trivdes nede ved sjøen, står fint her. Det er den samme høyden som gjør at grønnsaksdyrkingen i innlandet fungerer.
Én regel håndheves: du kan fotografere blomstene og forsiktig ta på dem, men du kan ikke plukke dem. Det burde være unødvendig å si, og det er tydeligvis ikke det.
Ikke det samme som Sirao Flower Garden
Dette er den vanligste forvekslingen, og den fører til at folk kjører feil vei ut av byen. Sirao Flower Garden ligger i barangay Sirao i Cebu City, oppe i åsene bak Busay, og nås på tjue til tretti minutter fra JY Square. Buwakan ni Alejandra ligger vesentlig lenger vest, over kammen og nedover mot Balamban, i en annen kommune.
De to gjør heller ikke det samme. Sirao er større, mer kommersialisert og kjent for feltene med celosia — de rødlilla og gule hanekammene som ligger bak markedsføringsnavnet «Cebus lille Amsterdam». Buwakan ni Alejandra er mindre, roligere og mer variert i sortsutvalget, og har langt færre besøkende på en vanlig hverdag. Skal du bare se ett av dem og har begrenset tid, er Sirao det praktiske valget. Skal du uansett over fjellet, er Alejandra det hyggeligere.
Veien over Transcentral Highway
Hagen ligger langs Transcentral Highway, veien som ble bygget på 1990-tallet og går de førtini kilometrene fra Cebu City over fjellryggen til Balamban. Det er selve kjøreturen som er hovedattraksjonen i denne delen av øya: veien stiger flere hundre meter, svinger seg gjennom grønnsaksåkrer og fjellbarangayer, og har utsikt både østover mot Metro Cebu og vestover mot Tañon-stredet.
Med varebil for hire fra Ayala Center-terminalen eller IT Park koster turen mot Balamban i størrelsesorden hundre til hundre og seksti pesos, og tar fra en halvtime til godt over en time avhengig av hvor mye du stopper og hvordan trafikken står ut av byen. Kollektivtilbudet forbi selve hagen er tynt — du kan bli stående lenge og vente på retur. De fleste kjører selv, med leiebil eller scooter.
Går du for scooter, les reglene for førerkort først: utleiescootere på Cebu ligger stort sett mellom 110 og 155 kubikk, og et norsk klasse B-førerkort dekker ikke den klassen. Det er heller ikke en vei å øve på. Stigningene er lange, svingene er blinde, og lastebiler til skipsverftene i Balamban bruker samme trasé.
Pris, åpningstid og når blomstene står
Satsene spriker mellom kildene, og de er endret flere ganger. Noen oppgir syttifem pesos for voksne og femti for barn, pensjonister og personer med funksjonsnedsettelse. Andre oppgir femti pesos for voksne pluss en miljøavgift på fem, med tjue for barn mellom seks og ti år. Uansett variant snakker vi om småpenger, men ta med kontanter i småsedler — det er ikke kortterminal der oppe.
Åpningstiden er fra klokka sju om morgenen, med stenging oppgitt til enten fem eller seks om ettermiddagen. Anlegget stenger i uvær, både for å beskytte plantene og fordi veien opp ikke er stedet å være i kraftig regn. Blomstringen oppgis å være på sitt beste rundt april–mai og oktober–november; utenom disse periodene står færre bed i full blomst, og på en gråværsdag i august kan hagen se ganske tam ut.
Kom tidlig. Klokka sju til ni er lyset best, luften er kjølig og du er nesten alene. Fra midt på dagen kommer bussene med lokale helgeturister, og på en søndag ettermiddag står det kø ved regnbuebroa.
Hva mer som ligger i Gaas
Hagen bør ikke være eneste grunn til å kjøre over fjellet — sju hundre kvadratmeter forsvarer ikke halvannen time i bil hver vei. Men den ligger midt i en klynge stopp langs samme vei. Rett i nærheten ligger et anlegg med zipline og kabelbane over dalen, og flere kafeer med utsikt har vokst fram langs strekningen de siste årene.
Videre inn i kommunen ligger Mount Manunggal, Cebus tredje høyeste topp på 982 meter, der presidentflyet styrtet 17. mars 1957 og president Ramon Magsaysay og 24 andre omkom. Der står et minnesmerke og en leirplass, og turstiene opp tar fra to til sju timer avhengig av hvor du starter. Det er en helt annen type dag enn blomsterhagen, men det er den samme veien dit. Resten av det som ligger i denne delen av øya, står i Midt-Cebu og innlandet.
Et forbehold til slutt: fjellveiene i denne delen av Cebu ble skadet under tyfonen Tino 4. november 2025, og utbedringen har gått i etapper. Sjekk hvordan Transcentral Highway står før du legger opp dagen — se også veier og reisetid på Cebu.