Nug-as Forest i Alcoy er det største gjenværende skogsområdet på Cebu og stedet all seriøs fuglekikking på Cebu ender opp. Her lever tre fugler som ikke finnes noe annet sted i verden: siloyen, Cebu-blomsterpikkeren og Cebu-hornugla. Skogen ligger fire kilometer opp fra Alcoy sentrum, rundt nittitre kilometer sør for Cebu City, og du kommer ikke inn uten å melde deg hos kommunens turistkontor på forhånd. Du må være ved skogkanten før soloppgang. Klokka åtte er det for sent.
Skogen som er igjen på Cebu
For å forstå hvorfor Nug-as betyr noe, må du vite hvor lite det er igjen. Cebu var dekket av regnskog da spanjolene kom. I dag oppgir faglitteraturen at bare i størrelsesorden femten kvadratkilometer opprinnelig skog står igjen på hele øya — spredt i lommer, i praksis på steder som var for bratte eller for langt unna til å hogges. Resten er kokos, mais, sukker, gress og by.
Nug-as er den største av lommene. Kildene oppgir arealet til rundt tusen til tolv hundre hektar, og forskjellen skyldes at grensen mellom lukket skog og gjengrodd beitemark ikke er skarp. Området ligger i en kalksteinsrygg som strekker seg gjennom tre kommuner — Argao, Dalaguete og Alcoy — i rundt to hundre og tretti meters høyde ved selve skogkanten, og høyere innover. Det er den samme kalksteinen som gir Osmeña Peak formen sin lenger nord i ryggen.
At skogen fortsatt står, skyldes i stor grad at den er lokalt forvaltet. Bøndene i området er organisert i en forening med det cebuanske navnet Kapunungan sa mga Mag-uuma sa Yutang Lasangnon sa Bulalacao, forkortet KMLYB, og to av dem har vært skogvoktere siden 2002. Det er de samme folkene som tar deg med inn. Provinsen tok skogen inn i sin økoturismesatsing «The Big 5» i 2017, og det er den ordningen som gjør at en tilreisende i det hele tatt kan komme inn.
Fuglene du kommer for
Tre arter bærer stedet. Siloyen, på norsk svartsjama og på latin Copsychus cebuensis, er en kullsvart, langhalet sanger på opptil tjue centimeter, i slekt med skjæretrosten. Den er Alcoys eget symbol — kommunen har en egen Siloy-festival i august — og Nug-as huser den største kjente bestanden. Det er den du realistisk sett får se.
Cebu-blomsterpikkeren, Dicaeum quadricolor, er den motsatte historien. Den ble ansett som utdødd store deler av 1900-tallet og ble gjenoppdaget i 1992 i en kalksteinslomme i det sentrale Cebu. Bestanden anslås i dag til mellom 85 og 105 individer, og fuglen er kjent fra bare fire steder: Tabunan, Nug-as, Mount Lantoy i Argao og Babayungan i Dalaguete. Hannen har en trekantet, skarlagensrød flekk på ryggen. Den er elleve–tolv centimeter lang og lever av små frukter, særlig av en endemisk misteltein. Sjansen for å se den er svært liten — regn med at du ikke gjør det.
Cebu-hornugla, Ninox rumseyi, ble først i 2012 skilt ut som egen art fra den filippinske hornugla, i hovedsak på grunnlag av stemmen. Den er rundt tretti centimeter, monogam og territoriell, og den hører du oftere enn du ser den. Det er derfor besøkene starter i mørket: uglene kaller den siste timen før daggry.
| Art | Rødlistestatus | Bestand slik kildene oppgir den |
|---|---|---|
| Siloy / svartsjama (Copsychus cebuensis) | livskraftig, nedgradert i 2023 | 10 000–16 500, men tallene er usikre |
| Cebu-blomsterpikker (Dicaeum quadricolor) | kritisk truet | 85–105 individer |
| Cebu-hornugle (Ninox rumseyi) | sårbar, nedgradert fra sterkt truet | 250–999 kjønnsmodne; én studie anslår rundt 200 par |
Tallene som er endret, og hvorfor det er verdt å vite
Leser du eldre artikler om Nug-as — og de aller fleste norske og engelske omtaler er fra tiden rundt 2017 — møter du helt andre tall. Der står siloyen som sterkt truet med rundt 3 300 individer, og hornugla med 400. Begge deler er utdatert. Siloyen ble nedgradert til livskraftig i 2023 etter at nyere kartlegging fant den langt mer utbredt enn antatt, blant annet i gjengrodd kratt og sekundærskog utenfor de vernede lommene. Hornugla er flyttet fra sterkt truet til sårbar.
Det er en god nyhet, og den bør ikke pyntes bort. Men den betyr ikke at skogen er reddet. Blomsterpikkeren står fortsatt i samme kritiske kategori, og dens problem er ikke jakt eller fangst, men at skogen er hakket opp i biter som er for små og for langt fra hverandre. Veier og hogst deler bestandene, og småfugl med et leveområde på noen få hektar krysser ikke fem kilometer med maisåker for å finne en make.
For deg som besøkende har dette én praktisk konsekvens: ikke stol på tall du finner i eldre reiseblogger, og ikke la deg overtale til å tro at du «skal» se blomsterpikkeren. Guidene lover den ikke, og det er et godt tegn.
Fuglekikking på Cebu i praksis
Du kan ikke bare kjøre opp og gå inn. Alle besøkende skal registreres hos turistkontoret i Alcoy, både av sikkerhetshensyn og fordi det er det som utløser en skogvokter til deg. Ta kontakt i god tid — helst noen dager før — og si hvilken dag du vil komme og hvor mange dere er. Vokterne er bønder med eget arbeid, og de dukker ikke opp på timen.
Reglene inne i skogen er strenge, og de er faglig begrunnet. Klærne skal være jordfargede: mørkeblå, svart, grønn eller brun. Grupper holdes til høyst fem personer. Du bruker ikke lommelykten på telefonen; bare vokterens lys er tillatt, fordi hvitt lys rett i en ugle ødelegger nattsynet dens i lang tid. Og du er stille — ikke hviskende, stille. Fuglene lokaliseres på lyd før de sees, og en samtale i bakgrunnen fjerner hele grunnlaget for turen.
Det er ingen mobildekning og ingen strøm der inne. Si fra til noen hvor du er. Ved skogkanten står en enkel toetasjes leirbygning med plass til rundt seksten personer, og det er teltplass og bålplass ved siden av. Å overnatte der er faktisk den enkleste måten å komme seg opp i tide på, for alternativet er å stå opp klokka tre i Alcoy.
Veien opp, og hvor du bør sove
Fra Cebu South Bus Terminal går det sørgående busser mot Oslob og Santander som passerer Alcoy. Regn med tre til fire timer. Fra Alcoy sentrum tar du habal-habal de siste fire kilometrene opp i høyden; turen tar rundt tjue minutter og går på en vei som stedvis er grov. Har du egen bil, kommer du fram, men det er ikke en vei du vil møte i mørket første gang.
De fleste bor nede ved kysten kvelden før. Alcoy og Tingko Beach har flere enkle overnattingssteder, og derfra er det tjue minutter opp. Alternativet er å legge fuglekikkingen inn i en sørtur som uansett går den veien — Argao ligger like nord, Dalaguete rett vest, og alle tre kommunene deler den samme kalksteinsryggen og de samme fugleartene.
Ett forbehold hører med. Tyfonen Tino 4. november 2025 rammet Cebu hardt, og sør på øya ble veier, broer og strømnett skadet. Fjellveier utbedres i etapper, og adkomsten opp til Nug-as kan være en annen i dag enn den var i beskrivelsene som ligger ute. Spør på turistkontoret når du melder deg på — de vet hvordan veien står akkurat nå.
De andre fuglestedene på øya
Nug-as er ikke det eneste alternativet, og det er ikke det rette for alle. Olango Island rett øst for Mactan er det motsatte i alle henseender: flat, lett tilgjengelig, med gangbru ut i vadeområdet og en rasteplass for trekkende vadefugl som ankommer fra september og blir til april. Der ser du mye fugl, du ser den uten anstrengelse, og du kan gjøre det som en formiddagstur fra hotellet. Olango er Filippinenes første Ramsar-område, og for de fleste tilreisende er det den fornuftige inngangen til fugleinteresse på Cebu.
Tabunan-skogen i det sentrale Cebu, innenfor det vernede landskapet ovenfor Cebu City, har de samme artene som Nug-as, men adgangen er strengere og krever sertifisert guide. Den er mer aktuell for folk som allerede har vært i Nug-as og vil se blomsterpikkeren i det området der den ble gjenoppdaget.
Utstyr, årstid og hva du bør vente deg
Kikkert er ikke valgfritt. Fuglene er små, de sitter tett og de sitter høyt, og uten optikk får du høre dem og se bevegelse i løvet. Åtte gangers forstørrelse er nok og lettere å holde stødig i halvmørke enn ti. Ta med lang bukse og lange ermer i riktige farger, sko med grep — stien er våt og leiraktig store deler av året — og myggmiddel. Mer om hva som hører hjemme i bagasjen står i pakkelisten til Filippinene.
Årstiden betyr mindre enn tidspunktet på døgnet. Fuglene er der hele året, og de er mest aktive den første timen etter daggry uansett måned. Tørkeperioden fra november til mai gir tørrere sti og mer forutsigbart vær, og siloyen hekker fra februar til september, som betyr mer sang i den perioden. Regntiden er ikke umulig, men en morgen i øspøs regn gir lite fugl og en glatt nedtur.
Vær forberedt på at dette ikke er en attraksjon. Det er ingen kiosk, ingen utsiktsplattform og ingen som forteller deg at nå må du se dit. Du går sakte i en fuktig skog i to–tre timer sammen med en bonde som kan lydene, og noen ganger står dere stille i et kvarter uten at det skjer noe. Er det ikke din type dag, blir den lang. Er det din type dag, er det det nærmeste Cebu kommer den øya den en gang var.