Guadalupe ligger i fjellsiden vest for sentrum og er en av Cebu Citys folkerikeste barangayer. Det er først og fremst et boligområde, og det kommer få turister hit. Samtidig er det området som gir deg høyde, utsikt og kjøligere luft uten prisene i Nivel Hills.
Bydelen ligger der byen begynner å klatre, og det er starten på den delen av Cebu City folk kommer for utsikten. Fra Beverly Hills går veien videre opp mot Busay, Temple of Leah og til slutt over fjellet på Transcentral Highway. Det gjør Guadalupe til et naturlig første stopp på en ettermiddagstur oppover, framfor et mål i seg selv.
Kirken og grotten
Nuestra Señora de Guadalupe de Cebu er en av byens eldste helligdommer, med røtter tilbake til 1600-tallet. Kirken du ser i dag er nyere — den opprinnelige ble ødelagt flere ganger — men stedet har vært valfartsmål i århundrer, og det er sognekirke for et av byens eldste boligområder. Den er i daglig bruk framfor å være severdighet.
Ved siden av kirken ligger en naturlig grotte med en kilde i åssiden. Lokalbefolkningen regner vannet som helbredende, og folk kommer med flasker for å ta det med hjem. De setter fra seg lys, ber, og legger igjen bønner skrevet på lapper. Det er ingen billettluke og ingen guide; du går bare inn.
For en besøkende er dette interessant nettopp fordi det ikke er tilrettelagt. Dette er levende folkefromhet, ikke en attraksjon, og det merkes særlig på onsdager og søndager når området fylles av folk. Kom stille, kle deg dekket over skuldre og knær, og la være å fotografere folk som ber.
Vannet i åssiden
At det renner en kilde ut av fjellsiden midt i en storby, er ikke tilfeldig, og det henger sammen med hvordan Metro Cebu i det hele tatt får vann. Vannverket MCWD produserer normalt rundt 275 000 kubikkmeter i døgnet, og en betydelig del av det pumpes opp fra brønner i selve byområdet — blant annet fire i sentrale Cebu City og sju i Talamban.
Grunnvannet er under press. Vannverket oppgir selv tre trusler: saltvannsinntrengning, overuttak og nitratforurensning, der saltvannet trenger inn nettopp fordi det tas ut mer enn det som fylles på. Det som ikke pumpes, kommer fra høyereliggende kilder — Malubog-innsjøen i Toledo ligger høyere enn Cebu City og forsyner byen uten at vannet må pumpes i det hele tatt.
Det praktiske utslaget merker du hvis du bor i åssiden over noen dager. Brønnpumpene stopper når strømmen kuttes, og en roterende utkobling gir lavt trykk eller tørre kraner høyt oppe i et bygg. Spør etter vanntank før du leier, og les artikkelen om vannforsyning hvis du skal bo lenger enn en ferie.
Cebu Taoist Temple
Litt lenger opp, midt i boligstrøket Beverly Hills, ligger Cebu Taoist Temple, 110 meter over havet. Det ble bygget i 1972 av byens kinesiske miljø, som både er stort og gammelt — kinesiske handelsmenn var på Cebu lenge før spanjolene kom.
Trappen opp har 81 trinn, og tallet er ikke tilfeldig: det svarer til de 81 kapitlene i Daodejing, taoismens grunntekst. Øverst ligger terrasser med drageutsmykning og utsikt over hele Cebu City, ut mot Mactan og havet bak. Det er gratis, og i motsetning til nabotempelet Phu Sian er det åpent for alle uansett tro — det er en av grunnene til at nettopp dette templet er blitt det besøkte av de to. Det er også et av de få stedene i byen der det faktisk er stille.
Fotografering er tillatt utendørs, men ikke inne i selve tempelrommene, og du bør kle deg dekkende. Templet åpner tidlig og stenger midt på ettermiddagen, så legg besøket til formiddagen.
Beverly Hills
Navnet er lånt fra California, og resultatet er et boligstrøk oppe i åsen med store hus, høye murer og god utsikt. Det er ikke mye å se på i seg selv, men veiene er rolige og luften er bedre enn nede i byen, og for mange av dem som bor der er nettopp det poenget. Høyden gir et par graders forskjell, og den merkes tydeligst om kvelden.
Strøket er også et lite tverrsnitt av hvordan velstand ser ut i Cebu: murer, porter og vakthold framfor hager som vender ut mot gaten. Det er et gjennomgående trekk i filippinske byer og noe man legger merke til når man kommer fra Norge, der forholdet mellom hus og gate er helt annerledes.
Merk at dette er et privat boligområde med vakthold i porten. Besøkende til taoisttemplet slippes inn, men forvent å bli spurt om hvor du skal. Det er ikke et problem, bare noe man bør vite på forhånd, og det gjelder de fleste av de større boligområdene i byen.
Det kinesiske Cebu
Taoisttemplet er ikke en kuriositet, men det synligste uttrykket for et miljø som har vært en del av byen svært lenge. Kinesiske handelsmenn drev handel på Cebu før spanjolene kom i 1521, og under kolonitiden ble de samlet i Parian nede i den gamle bykjernen. Etterkommerne deres ble en av byens mest velstående og innflytelsesrike grupper, og det preger fortsatt handelsstanden, kjøpesentrene og en god del av arkitekturen.
At templet ble bygget så sent som i 1972, oppe i et velstående boligstrøk framfor nede i det gamle kvarteret, forteller sin egen historie om hvor miljøet hadde flyttet seg i løpet av et par generasjoner. Ser du det i sammenheng med Parian, blir begge stedene mer interessante enn hver for seg.
Kinesisk nyttår er dessuten en offisiell fridag på Filippinene — i 2026 falt den på 17. februar — og markeres tydelig både her og i handelsstrøkene nede i byen.
Når på dagen og året du bør komme
Formiddagen er svaret på det meste. Templet stenger midt på ettermiddagen, lyset over byen er best før disen legger seg, og trafikken opp bakkene er lettest før lunsj. Søndag ettermiddag er det motsatte: da skal halve byen opp i åsen, og veien videre mot Busay står.
Grotten ved kirken har sin egen rytme. Onsdager og søndager kommer flest, og under høytider fylles hele området. I den stille uken — som er bevegelig og faller mellom slutten av mars og slutten av april — er dette et helt annet sted enn en vanlig tirsdag, med prosesjoner, kø og en alvorsstemning som er verdt å oppleve hvis man kommer med respekt for hva den er.
Skal du bare se ett av stedene, ta templet på formiddagen. Skal du se begge, begynn ved kirken nedenfor og gå eller kjør oppover — rekkefølgen sparer deg for en tur ned og opp igjen i bakkene.
Slik kommer du deg dit
Fra Fuente Osmeña tar det ti til tretti minutter med Grab, avhengig av trafikken. Jeepneyer går opp gjennom området, men rutene er lokale og forvirrende for besøkende, og de går ikke helt opp — de siste bakkene er for bratte.
Be sjåføren vente eller avtal henting. Det står få ledige biler her oppe, og mobildekningen er ujevn i svingene. Har du leid scooter og er uvant med den, er dette forresten ikke stedet å øve; veiene oppover er bratte og smale, og i regn er de en dårlig idé.
Bør du bo her?
Det finnes få hoteller, men en del leiligheter på korttidsleie. For et lengre opphold er det et rimelig alternativ med bedre luft enn nede i byen og kort vei til sentrum, forutsatt at du har egen transport.
For en ukes ferie er det upraktisk. Alt ligger i bakker, det er få spisesteder i gangavstand, og du blir avhengig av bil til alt. Da er Lahug langt mer praktisk. Vil du kombinere besøket med Busay og Temple of Leah, ligger de i samme fjellside — men det er en egen kjøretur mellom dem, ikke gangavstand.