Alegria på Cebu er en kommune de fleste passerer uten å registrere den. Den ligger på vestkysten mellom Badian i nord og Malabuyoc i sør, 131 kilometer fra Cebu City, og hadde 25 620 innbyggere i folketellingen 2020. To ting skiller den fra nabokommunene: fossen Cambais oppe i fjellet, og et oljefelt i barangay Montepeller som er det første på land på Filippinene. Ingen av delene gjør Alegria til et reisemål i seg selv — men den ene er verdt en omvei.
Vi sier det rett ut, siden det er nyttigere enn å pynte på det: kommer du sørover langs vestkysten fra Moalboal og Badian, er Alegria en strekning vei med hus langs, ikke et sted du bør legge en overnatting. Har du derimot allerede bestemt deg for å se en foss som ikke er Kawasan, er dette avkjørselen.
Alegria, Cebu: ni barangayer mellom fjellet og stredet
Kommunen dekker knapt 90 kvadratkilometer og er delt i bare ni barangayer — færrest av alle kommunene i denne delen av Sør-Cebu, der Dumanjug til sammenligning har 37. Terrenget stiger til 709 meter, og det meste av arealet ligger oppe i åsene. Nede ved kysten går hovedveien, og der bor og arbeider mesteparten av befolkningen.
Grensene forteller mye om hvor Alegria hører hjemme: Badian i nord, Tañon-stredet i vest, Dalaguete og Alcoy over fjellryggen i øst, Malabuyoc i sør. Kommunen er altså på vestsiden, men deler fjellet med grønnsakskommunene på østsiden. Fattigdomsandelen ble målt til 45 prosent i 2021, høyere enn i Badian rett nord, som lever av canyoneering-trafikken.
Fra Tuburan til Alegria
Stedet het opprinnelig Tuburan, det visayanske ordet for kilde, og navnet ble endret for å unngå forveksling med andre steder med samme navn — Cebu har fortsatt en kommune som heter Tuburan lenger nord. Alegria ble egen kommune 3. april 1850, skilt ut fra moderkommunen Malabuyoc.
Utskillingsmønsteret her nede er verdt å merke seg, fordi det forklarer hvorfor kommunene er så små og så mange. Samboan var moderkommunen for hele strekningen; derfra ble Malabuyoc og Ginatilan skilt ut, og fra Malabuyoc igjen Alegria. Hver utskilling ga et nytt sogn, et nytt rådhus og en ny fiesta, men ikke noe nytt næringsgrunnlag. Resultatet er en rekke femte- og førsteklasses småkommuner som deler den samme kystveien og den samme jorda.
Filippinenes første oljefelt på land
I barangay Montepeller ligger Alegria-oljefeltet, drevet under Petroleum Service Contract nr. 49. Det er det første oljefeltet på land på Filippinene — landets øvrige produksjon ligger til havs, i Malampaya-feltet utenfor Palawan — og funnet ble en stor sak da det kom.
Tallene er beskjedne etter internasjonal målestokk. Anslagene oppgir 27,93 millioner fat olje på plass, hvorav rundt 3,35 millioner fat regnes som utvinnbare, altså en utvinningsgrad på rundt tolv prosent. Gassen er anslått til 6,6 milliarder kubikkfot utvinnbart av rundt 9,42 milliarder totalt. Til sammenligning bruker Filippinene mer enn hele det utvinnbare volumet på under et par uker.
Kommersiell drift startet i 2019, men kontrakten ble hevet etter at operatøren ikke leverte i kjølvannet av koronapandemien, og feltet har stått stille siden. Provinsen tok det inn i sin energimasterplan i april 2026 og har uttalt at den er åpen for nye investorer. For den som reiser, betyr dette lite i praksis: det er ingen besøksordning, ingen utsiktspunkt og ingenting å se ut over noen anlegg bak gjerde. Det er likevel en av de tingene som gjør at Alegria dukker opp i filippinske aviser oftere enn nabokommunene.
Cambais Falls og fjellet bak kysten
Den ene grunnen til å svinge av hovedveien i Alegria er Cambais Falls, som ligger inne i landet og nås med motorsykkeltaxi og en kort gåtur. Vi har skrevet om selve fossen for seg — hvordan du kommer helt inn, hvordan bassenget er, og hva den tåler av tørke.
Det som hører hjemme her, er hvorfor den ligger der den ligger. Fjellryggen som skiller vestkysten fra Dalaguete og Alcoy, fanger nedbør, og vannet finner veien ned gjennom kalkstein i korte, bratte løp. Det gir mange og små fossefall langs denne kysten — Alegria, Malabuyoc, Ginatilan og Samboan har alle sine — framfor ett stort. Vannføringen svinger tilsvarende raskt. I mars og april, som er de tørreste månedene på Cebu, kan et fall som var imponerende i november være en stripe. Spør før du kjører, og ikke regn med at bilder fra regntiden gjelder i påsken.
Alegria markedsfører seg også som et utgangspunkt for turer opp i åsene mot Osmeña Peak, men den vanlige og langt enklere oppstigningen går fra Mantalongon på østsiden. Skal du på toppen, gjør du det fra Dalaguete.
Bambus, grønnsaker og det kommunen lever av
Alegria har siden 2006 holdt Kawayan-festivalen — kawayan er bambus — sammen med byfiestaen. Den ble startet 2. desember det året for å løfte fram bambusprodukter, og bambusarbeid er fortsatt en reell binæring i barangayene oppe i åsene: møbler, matter, byggematerialer og fiskeredskap.
Ambisjonen kommunen selv oppgir, er å bli den økologiske grønnsakskurven i Visayas. Det er en høy målsetting for en kommune med 45 prosent fattigdom, og den konkurrerer direkte med Dalaguete, som har holdt den rollen i provinsen i generasjoner og har både høyden og markedsapparatet. Men jorda oppe i Alegria er den samme, og for en besøkende som kjører innlandsveien, er terrassene med kål og løk et av de mer uventede syna på Cebu.
Kysten selv er den svakeste delen av Alegria, og det er greit å vite på forhånd. Strandstripene mellom nesene er smale, grå og for det meste i bruk av fiskere som trekker båtene opp der. Det finnes ingen badestrand av den typen folk kommer til Cebu for, og det finnes ingen resortstripe. Vil du bade på vestkysten, gjør du det i Moalboal eller på Lambug i Badian. Det Alegria har, er utsikten vestover mot Negros over Tañon-stredet, som er Filippinenes største marine verneområde, og som gir en av de bedre solnedgangene på øya fra en helt vanlig veikant.
Slik kommer du dit, og om du bør stoppe
Bussene sørover langs vestkysten fra Cebu South Bus Terminal går via Barili og Badian og passerer Alegria. Regn med rundt fire timer fra byen, avhengig av hvor mange stopp bussen tar. De fleste kommer imidlertid ikke fra Cebu City, men fra Moalboal eller Badian, og da er det snakk om under en time.
Overnattingstilbudet er tynt, og det er ingen grunn til å bruke det. Alegria fungerer som et stopp på en dag som ellers er lagt til Badian, Moalboal eller sørover mot Malabuyoc og Ginatilan. Har du egen scooter, er dette den delen av vestkysten der det faktisk lønner seg å ha den: fossene ligger inne i landet, og buss hjelper deg bare til avkjørselen.
Som ellers på Cebu gjelder forbeholdet etter tyfonen Tino i november 2025. Veier inn til fossefallene, hengebruer og trapper er det som ryker først i slikt vær, og vi har ikke funnet en kildebelagt statusbeskrivelse for Alegria. Spør på stedet samme uke som du reiser. Oversikten over resten av kysten står i artikkelen om Sør-Cebu.