Et PAGASA-varsel har to skalaer som må leses hver for seg. Tropical Cyclone Wind Signal går fra 1 til 5 og sier bare noe om vind: hvor kraftig den ventes å bli, og hvor lang tid du har igjen. Regnet har sin egen fargeskala — gult, oransje og rødt. Det var den siste som var avgjørende da tyfonen Tino traff Cebu 4. november 2025, mens store deler av Metro Cebu bare lå under signal 2 og 3. Skal du lese ett varsel riktig, er dette skillet det viktigste å ta med seg.
Fem signalnivåer: slik leser du et PAGASA-varsel
Signalskalaen ble lagt om 23. mars 2022. Før den datoen hadde den fire nivåer; nå har den fem, og grensene mellom dem er flyttet. Det betyr at eldre reisehåndbøker, blogginnlegg og selv en del nyhetsarkiv beskriver en skala som ikke lenger gjelder — møter du en tekst som snakker om «signal 4, det høyeste», er den skrevet før 2022.
Hvert nivå består av to opplysninger: et vindspenn, og en varslingstid som forteller hvor lenge det er til vinden ventes å nå det nivået. Varslingstiden er det som gjør skalaen brukbar for planlegging, og den blir kortere jo høyere nivået er — ikke fordi systemet er tregere, men fordi kraftig vind bare kan varsles med sikkerhet tett på.
| Signal | Vind | Varslingstid | Hva det betyr for deg som reisende |
|---|---|---|---|
| 1 | 39–61 km/t | 36 timer | Minimale skader på lette konstruksjoner. Ferger begynner å innstille, båtturer avlyses. Følg med. |
| 2 | 62–88 km/t | 24 timer | Skader på gamle og provisoriske bygg. Strømbrudd sannsynlig. Skoler stenger. Endre reisen nå, ikke senere. |
| 3 | 89–117 km/t | 18 timer | Takskader og utblåste vinduer på svakere hus. Utbredte strømbrudd. Hold deg innendørs i solid bygning. |
| 4 | 118–184 km/t | 12 timer | Alvorlige skader. Nær total strømsvikt. Flygende gjenstander er livsfarlige. Evakuering til anvist senter. |
| 5 | fra 185 km/t | 12 timer | Alvorlige til katastrofale skader på de fleste bygninger. Infrastruktur ute av drift i lang tid. |
Signalene knyttes til kommuner og provinser, ikke til stormens midtpunkt. Cebu-provinsen kan ligge under tre ulike signaler samtidig — det gjorde den under Tino — og det er kommunen du faktisk befinner deg i som gjelder. Bor du i Moalboal og leser at «Cebu» er under signal 2, må du sjekke om Moalboal står på listen, eller om det er de nordlige kommunene som utløser tallet.
Signalet måler vind. Flommen ligger i regnvarselet
Dette er punktet der flest tar feil, og det er ikke en akademisk detalj. PAGASA har en egen fargekodet regnvarsling som løper parallelt med signalene og oppdateres langt hyppigere, ofte time for time når det står på. Gult varsel betyr 7,5 til 15 millimeter nedbør i løpet av en time, ventet å fortsette de neste to timene, med mulighet for lokal oversvømmelse i lavtliggende områder. Oransje betyr 15 til 30 millimeter i timen — flom er truende. Rødt betyr over 30 millimeter i timen, eller regn som har vedvart i tre timer og allerede passert 65 millimeter. Rødt varsel betyr alvorlig flom og at evakuering er nødvendig.
En tropisk syklon kan altså gi moderat vind og katastrofalt regn på samme sted. Det er nettopp den kombinasjonen som gjør Cebu utsatt: øya er smal, terrenget stiger raskt fra kysten, og elveløpene i Metro Cebu tar imot vann fra åsene bak byen på svært kort tid. Et rødt regnvarsel over Cebu City er en grunn til å flytte deg fra en lavtliggende gate til et høyere sted, selv om vindsignalet står på 2.
Ved siden av disse to finnes tordenværsvarsler, kystvarsler for sjøtilstand — som er de som stanser fergene — og varsler om flomfare i navngitte elvebekken. Alt ligger på PAGASAs egne sider på pagasa.dost.gov.ph.
Hvor ofte varslene kommer
Så lenge en tropisk syklon befinner seg innenfor det filippinske ansvarsområdet (PAR), utsteder PAGASA en tyfonbulletin omtrent hver sjette time. Når systemet nærmer seg land eller går inn over land, økes frekvensen til om lag hver tredje time, og posisjonsoppdateringer kan komme oftere enn det. Regnvarslene følger sin egen, raskere rytme og publiseres når terskelverdiene nås.
Det praktiske rådet som følger av dette, er å ikke sjekke én gang og legge deg. Under et forløp som utvikler seg — og de fleste gjør det — er informasjonen du hadde i går kveld gammel når du står opp. Sjekk ved hver bulletin, og legg merke til om signalet for din kommune er hevet eller senket siden sist. Et signal som senkes betyr ikke at det er over; regnet ligger ofte igjen etter at vinden har gitt seg.
Tino, november 2025: hvordan varslene faktisk utviklet seg
Tyfonen Tino — internasjonalt Kalmaegi — er det beste eksempelet på hvordan et varselforløp ser ut for en som er på Cebu, og det er ferskt nok til at du kan finne alle bulletinene igjen.
Systemet kom inn i PAR 2. november 2025, og PAGASA hevet signal 1 over de første provinsene samme dag. Det ga rundt to døgns forvarsel før landfall på Cebu. Gjennom 3. november ble signalene hevet trinnvis: om formiddagen lå Camotes-øyene under signal 3 mens resten av Cebu var på 2, og utover dagen ble store deler av nordlige og sentrale Cebu — Cebu City, Danao, Lapu-Lapu, Bantayan og Camotes — hevet til signal 3. Klokka 17 samme ettermiddag ble signal 4 hevet over den nordlige delen av provinsen. Tino traff land i Borbon nord på Cebu klokka 05.10 om morgenen 4. november.
Det som ødela, var likevel ikke først og fremst vinden. På ett døgn falt det 183 millimeter regn i Lapu-Lapu City — mer enn månedsnormalen for hele november. Butuanon-elva gikk over sine bredder i Cebu City, og deler av byen stod under vann. NDRRMC oppga 10. november 2025 en status på 269 omkomne på landsbasis, hvorav 150 i Cebu-provinsen; tallet steg gjennom uken etter hendelsen, og det finnes ingen endelig sluttrapport. Over 2,2 millioner mennesker ble rammet, og rundt 1,4 millioner husstander mistet strømmen. Hendelsen omtales som den verste flomkatastrofen i provinsens historie.
Lærdommen ligger i tallene. Cebu City lå ikke under det høyeste signalet. Byen lå under et vindsignal som isolert sett tilsa takskader og strømbrudd — og fikk en flom. Hadde du lest bare vindsignalet den natten, hadde du lest feil varsel. Mer om hendelsen og om sesongen den hører til, står i artikkelen om tyfonsesongen og i oversikten over naturkatastrofer på Filippinene.
Derfor følger du PAGASA og ikke værappen
En vanlig værapp på telefonen henter data fra en global modell og viser deg en prognose i form av et symbol og en vindpil. Den vet ingenting om hvilket signal som er hevet over kommunen du er i, den vet ingenting om et rødt regnvarsel, og den knytter ikke informasjonen til de tiltakene lokale myndigheter faktisk setter i verk — skolestenging, innstilte ferger, evakueringsordre. Signalene er det språket alt annet snakker: fergeselskapet innstiller etter dem, kommunen evakuerer etter dem, og hotellet ditt forholder seg til dem.
Så er det navnene. PAGASA gir hver syklon som kommer inn i PAR et lokalt navn i alfabetisk rekkefølge — Tino — mens de internasjonale byråene bruker et annet — Kalmaegi. Appen din og internasjonale medier bruker som regel det siste, mens alt du hører rundt deg på Cebu bruker det første. Vet du ikke at det er samme storm, kan du komme til å tro at det er to.
Kildene du bør ha åpne, er PAGASAs egne sider og deres kontoer i sosiale medier, som ofte publiserer bulletinen som bilde raskere enn nettsidene lastes. Legg til den lokale radiokanalen: når strømmen går og mobilnettet blir tregt, er radio det som fortsatt virker. Om nettdekningen står det mer under mobildekning på Cebu, og om strømbruddene under vann og vannforsyning.
Hva du gjør på hvert nivå
På signal 1 er jobben å ta beslutninger mens du fortsatt kan. Det er nå du flytter en fergeoverfart, avlyser dagsturen til Camotes, kjøper vann og kontanter, og lader alt som kan lades. Minibankene tømmes fort, og kortterminaler slutter å virke når nettet går. Ferger stanser tidligere enn folk regner med — se ferger fra Cebu.
På signal 2 og 3 er reisevinduet i praksis lukket. Da handler det om hvor du er: en solid bygning i etasje over bakkeplan, borte fra vinduer, og ikke i en lavtliggende gate eller nær et elveløp. Bor du i et enkelt strandhus av lette materialer, er det nettopp den bygningstypen signalbeskrivelsene handler om, og du bør flytte deg i tide. Fra signal 4 og oppover følger du kommunens evakueringsanvisninger uten å diskutere dem.
Og etterpå: vann, strøm og vei kan være ute i dagevis, gjenoppbygging tar måneder, og forsikringsselskapet ditt vil ha dokumentasjon fra dag én. Hva reiseforsikringen dekker ved innstilte reiser og evakuering, bør du ha lest før du reiser — ikke mens du sitter i et evakueringssenter. Reiser du i Nord-Cebu, må du dessuten regne med at både jordskjelvet 30. september 2025 og Tino fem uker senere har endret forholdene der; det er dekket under Nord-Cebu og jordskjelv og tsunami.